Roskilde Roskilde!

roskilde09

Det krever mot og styrke og reise på roskilde. Vår Femme Fatale “Madde” Nyberg forlot kjerring og unger for å rocke løs på Roskilde!

”Hadde du en fin tur, jenta mi?” Mamma henter meg på Oslo S en ettermiddag tidlig i juli. Hun lener seg inn for en klem, men trekker seg umiddelbart tilbake. ”Hva?” spør jeg forbauset. ”Du har ikke sett meg på ti dager, også får jeg ingen klem?” Jeg føler meg en smule fornærmet.
”Du, vennen, hvis du hadde hatt luktesansen i behold, så tror jeg virkelig ikke du ville gitt deg selv en klem heller” Hun ler av meg, og rufser til håret mitt. Jeg smiler, rister på hodet, før jeg presser meg inn i bilen.
”Ja?” Spør hun utålmodig idet hun svinger ut på motorveien. ”Fortell meg om turen!”
”Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne…” forteller jeg ærlig.
”Hva med å begynne med begynnelsen?”

Det er ikke morsomt å høre om en åtte timers tur i en gammel Toyota Hiace uten aircondition. Og lukten som var i bilen da vi kom frem fortjener egentlig en egen bok, eller min tre timers lange ferd for å finne teltpakken jeg hadde kjøpt. Det er heller ikke noe morsomt å fortelle hvordan jeg mistet både hovedtelefonen min, og reservetelefonen. Ok, det er kanskje litt morsomt, men det fanger likevel ikke essensen av det å være i sin egen lille boble i over ei uke.

Det å miste mobilene var kanskje det beste som kunne skjedd. Hvorfor? Fordi jeg var helt adskilt fra omverdenen, og dét er kanskje det som gjorde festivalen helt spesiell. Ikke trengte jeg å melde fra til foreldre hver andre dag, og ikke trengte jeg å være avhengig av tiden. Ja, jeg gikk kanskje glipp av et par konserter jeg hadde litt lyst til å få med meg, men igjen, det var egentlig ingenting som betydde noe særlig.

Stemningen var kanskje det beste. Tenk, du våkner av folk som spiller musikk, eller et telt som sikkert ligger på rundt 50 varme, og det første du gjør når du våkner er å åpne en halvvarm øl, som smaker helt fantastisk. Utrolig nok. Sanitæranleggene var vel ikke direkte mye å hoppe i taket for. Dritt på gulv og vegger, men dersom dosetet fortsatt var så rent som det fikk blitt, og doen ikke var full, så klarte man på en eller annen måte å gjøre sitt fornødende uansett.

Dusjene tok jeg aldri bryet med å sjekke ut. Følte jeg meg skitten, så vasket jeg håret undre en kran, eller så hadde jeg med meg så mye våtservietter at jeg sikkert kunne ha sponset hele Roskilde.

Musikken var faktisk bare en medvirkende faktor til at festivalen ble så bra som den ble. Det som gjorde festivalen så fantastisk, var vel egentlig campen jeg endte opp i. Mennesker fra Danmark, Sveits, Italia, Nederland og Norge. 90% av festivalen skjedde i vårt lille hjørne av himmelen. Vi ble en svært sammenknyttet gjeng, noe som gjorde det veldig trist da vi fant oss selv på hjemreisetidspunktet. Klemmer ble utvekslet og vi alle sverget på at vi selvsagt skulle holde kontakten på facebook, men det skulle vise seg at det ville være vanskeligere enn forventet.

Hold dere fast, nå kommer en avslutning så overfylt av klisjeer at det er til å dette av stolen: Selv om vi ikke holdt kontakten, så kommer jeg personlig, aldri til å glemme personene som gjorde mitt første, og forhåpentligvis ikke siste, år på Roskilde til noe helt spesielt. Hvis folk spør meg om de burde dra på Roskilde, så svarer jeg alltid: ”Til tross for dårlig toalettmuligheter, søvnmangel og store sjanser for leversvikt, så MÅ dere dra! Det kommer tross alt til å bli en av få ferieuker hvor dere kommer hjem mer sliten enn dere dro, men så fornøyd at dere kommer til å leve på minnene resten av året.

legg igjen en kommentar

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>